Ikke en eneste refusjon

Dette er det første innlegget om prosessen frem til publisering.

Det tar tid å skrive en bok, og i mange tilfeller tar redigeringen enda lenger tid.

Selv når vi mener at alt er klart finner vi nye skrivefeil og plott som ikke gir (god nok) mening. I dette arbeidet kan jeg ikke skryte nok av Scrivener. Programmet gjør det relativt lett å finne teksten jeg leter etter, se kun de scenene som omhandler en bestemt karakter, og ikke minst flytte en scene fremover eller bakover for å få manuskriptet så godt som mulig.

Til slutt er det ingen vei tilbake: Nå MÅ manuskriptet være ferdig. Testlesere har sett på det, flere feil er funnet, tilbakemeldingene er bra, to nye runder med redigering og man sitter igjen med en masse tvil: Er det godt nok?

Og det rungende svaret er NEI, det er ikke godt nok, ingen forlag kommer til å anta denne boken, men bare prøv, du, så skal du se.

Ett forlag ad gangen eller flere på en gang

Derom strides de skrivende.

Noen hevder at den spirende forfatteren bør la ett og ett forlag vurdere åndsverket, og når forlaget etter 6-8 uker finner tid til å sende et standardsvar tilbake, så kan forfatteren sende ut til det neste forlaget på listen.

Jeg kan fortelle deg at vi ikke tenkte slik. For over ett år siden sendte vi ut til 4 forlag, og ventetiden var lang nok om den ikke, i tillegg skulle være 4-ganger så lang.

Så vi gikk gjennom listen over forlag, som man kan finne ulike steder på Internett. Vi gjorde et utvalg basert på hva vi kjenner til av forlaget. De som hovedsakelig ga ut fagbøker eller hobbybøker la vi til side. Vi valgte selvfølgelig ut "de 4 store", dem som alle sa at om de skulle velge oss, så ville vi ha en bedre sjanse for å få plass i bokhandelens hyller da forlaget selv eier bokhandlene.

Så valgte vi et par mindre forlag også, spretne og aktive forlag. Kanskje de har lyst på en bok som vår? Håpet vi.

Introduksjonsbrevet

Vi pusset på introduksjonsbrevet, og la i tillegg inn en tekst til forlagene vi hadde sendt ut til et år tidligere. Her forklarte vi at vi hadde jobbet og redigert i månedsvis siden de så det første utkastet.

Forhåpentligvis var de imponert over den nye versjonen.

Denne gangen valgte vi å ikke sende til forlag som bare ville ha papirkopi. For ett år siden var Cappelen Damm et slikt selskap, men nå var de trådt inn i den moderne verden og aksepterte manuskript i Word-format (og sikkert også PDF).

Vi fikk automatisk svar fra alle forlagene. De låt alle sammen slik:

Kjære Bjørn Borg Kjølseth og Jan B. Sørensen
Vi takker for mottakelsen av deres manuskript. Det er nå til vurdering i avdeling for norsk kriminallitteratur og vi beregner oss en behandlingstid på ca. 6 uker.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi ikke rutinemessig returnerer manuskripter som ikke blir antatt.
Med vennlig hilsen

Ventetiden kunne begynne.

Forlagene holder hva de lover

Man kan si mye om forlag, men de holder (nesten) alltid hva de lover.

Har de sagt 6-8 uker, så blir det sjelden kortere. Det skjedde allikevel i to av tilfellene i den forrige runden.

To av forlagene Gyldendal og Vigmostad & Bjørke svarte begge før tiden: 20. desember.

Man fikk en mistanke om at noen ønsket å rydde pulten for å kunne starte med blanke ark etter juleferien. Det var selvfølgelig avslag det også.

Men denne gangen sendte vi ut manuskriptet i februar, i god tid før påskeferien, sommerferien, høstferien og juleferien. Kanskje ble det denne gangen et svar med en viss vurdering av innholdet, hva de likte og hva vi måtte jobbe videre med?

Klok av venteskade la vi navnet på forlagene inn i en liste, noterte når vi kunne forvente svar og bestemte oss for å ikke tenke så mye over saken. Vi smurte oss med tålmodighet.

Ville du selv ha gitt ut boken?

Vi skjønner godt at forlagene skal tjene penger. Selv om forfatterne mener å ha skrevet ett mesterverk, så vil det ikke bety at forlaget antar boken.

Man hører og deler historier om de nå så store og kjente forfattere som ble refusert 17 ganger, men ikke ga opp, neida, de forsøkte igjen og igjen. Til slutt går det bra, man får utgitt sin egen "Harry Potter" og filmstudioene står i kø for å lage spillefilm med Tom Hanks i hovedrollen.

Vi ventet fortsatt.

Statistikken forteller at det kun er 1 av 100 manuskript som blir antatt. Tja, det låter jo ikke så verst. En av hundre da gitt. Det kunne jo vært oss som er den ene, eller ?

Hadde det ikke vært for at de vellykkede forfatterne utgir nye bøker de også, og hva med kjendisene fra Farmen eller Rosabloggerne? De er jo også blant disse ene av hundre.

"Ville du selv ha gitt ut din egen bok?" Ville du ha satset penger på korrektur, redigering, trykk-ferdig PDF, markedsføring. På den tynne historien? Hvem vil lese den, da?

Nei, vi var forberedt på avslag.

Som forventet

Og så kom de, avslagene.

Vi fikk ikke en eneste refusjon, vi fikk mange, og slik låt de alle sammen:

Kjære Bjørn og Jan,
Tusen takk for at dere sendte manuset på nytt til oss.
Etter en ny vurdering i redaksjonen har vi imidlertid kommet til samme beslutning, at vi ikke ønsker å gå videre med det.
Vi har dessverre ikke kapasitet til å kommentere manus som vi ikke kommer til å jobbe med.
Vennlig hilsen
Redaksjonen for norsk skjønnlitteratur

Da var det vi bestemte oss for at vi ikke ville sende til flere forlag.

Vi hadde to alternativ: Gi opp hele saken, eller gi den ut på egen hånd.

Fortsettelsen kan du lese her.

Fra ide til ferdig bok ... snart

For 17 år siden hadde jeg lyst til å vite hvordan det er å skrive en bok og leste et intervju med Tom Kristensen som anbefalte boken "The Marshall plan for Novel Writing" av Evan Marshall. Her anbefaler han først å velge en sjanger og dermed vite hvor lang boken skal være. Jeg ville skrive en datakrim og trengte da 100 scener med ca 1.000 ord i hver. Så anbefaler han å ha et visst antall personer og flette deres historie sammen i scener som enten er "Action" eller "Reaction". og at det skal være et antall kriser som må overkommes på bestemte steder i boken (25%, 50%, 75% og 90%).

Sammen med Jan B. Sørensen planla vi alle scenene i et Excel-dokument og så brukte jeg ca. 1,5 år på å skrive ca. 75% av boken. Av en eller annen grunn stoppet jeg, og hver gang jeg tok frem boken igjen så begynte jeg å rette ord og uttrykk og skrev ikke videre.

Venner og famlie spurte stadig hvordan det gikk med boken - og svaret var at det gjorde det ikke, til tross for at de som hadde fått lese det som til nå var klart ga positive tilbakemeldinger og ventet spent på slutten.

Det gikk helt frem til 2017 før det gikk videre. Da ga Helga meg den inspirerende boken om skriving: "Bird by Bird: Some Instructions on Writing and Life" av Anne Lamott, og jeg leste flere bøker, hørte podcast og fant informasjon online om skriving: "Viewpoint", "active voice", "show don't tell", og om dialoger og beskrivelser. Jeg skjønte også at det var stor forskjell på å "redigere" og å "skrive" og at de to ikke må blandes sammen. Jeg klarte da å skrive ferdig slutten på boken og etterpå hadde min medforfatter Jan og jeg flere online og virkelige møter hvor vi i detalj gikk gjennom plottet og pånytt sendte ut boken til testlesere. Tilbakemeldingene var ofte gode, men et par mente vi burde skrive om boken til presens. Det ville gjøre historien - som finner sted i 2001 - mer spennende å lese, mente de. Vi tok en "søk & erstatt" på alle "hadde, ville og gjorde" til "har, vil og gjør" og deretter gikk vi gjennom alle sidene på nytt og på nytt.

Etterpå sendte vi de tre første kapitlene til en manuskonsulent og fikk beskjed om at beskrivelsene måtte bli bedre. Vi skrev om og sendte de samme kapitlene på nytt. Bedre, men ennå ting å ta fatt i. Så gjorde vi det og mente at plottet nå hang sammen og beskrivelsene var bra nok.

Deretter kom retting av ord og setningsfeil. Her er det på sin plass å fortelle at jeg skrev manuskriptet i "Scrivener" og søkefunksjonen var veldig bra for å utheve ordene jeg lette etter - og da var det mulig å oppdage like ord som var brukt tett på hverandre. Jeg kopierte ut teksten til Word og brukte rettefunksjonen og stavekontroll. Deretter kompilerte jeg boken for ePub og leste den på mobilen. På ca. 900 iPhone sider fant jeg ca 400 sider med "feil" jeg måtte rette. Jeg rettet dem og leste på nytt. Fortsatt 350 sider med feil, og prosessen ble gjentatt 3-4 ganger til. Inntil jeg hadde bare ca. 1-2 "feil" pr kapittel. Denne rettingen av skrivefeil tok mye lengre tid enn jeg hadde trodd. Hver gang en runde var ferdig tenkte jeg at "nå er den feilfri", men det var den sannelig ikke.

Nå mente vi boken var klar for publisering - om et forlag ville ta den. Vi hadde et møte med Kolofon og det er absolutt et alternativ vi vil tenke på, men ville forsøke oss på et forlag først. Rådet vi fikk var å forsøke oss på de 4 store - de har bedre mulighet for markedsføring, ble det sagt. Selv om vi har hørt at utgivelse på et forlag ikke fjerner behovet for at forfatteren selv markedsfører.

I slutten av november 2019 sendte vi ut til de fire forlagene, og rett før jul kom de første avslagene fra to av dem. De neste svarene venter vi i løpet av de neste par ukene, om forlagene holder tidsplanene de har lovet. Statistisk sett vil det nok bli avslag. Får vi ikke napp så vil vi sende ut til de små som har bøker av vår type.

Får vi ikke napp der heller vil boken i hvert fall komme ut som e-bok på eget forlag, tenkte vi. Som sagt - så gjort. Du kan lese om våre erfaringer som IndieForfattere her.

Uansett skal den neste boken skrives. Det skal være en samfunnsaktuell krim og jeg har begynt å planlegge plottet og ser frem til at boken blir skrevet mye raskere enn den forrige.

For å lære mer har jeg også deltatt på Skriveakademiet og anbefaler kurset for dem som vil lære mer om å skrive.

Jeg synes jeg har fått en god del kunnskap i hele denne prosessen og har gjort meg mange tanker om skriving og ser frem til å lære av og dele med dere.

Like etter at boken var gitt ut på eget forlag, så meldte jeg meg også inn i NorgesIndieForfatterSentrum og er for øyeblikket både sekretær og kasserer der. Anbefaler andre selvpubliserende forfattere å også bli medlem, slik at vi sammen kan gjøre det enklere å være indieforfatter i Norge.

Publiser

Da starter vi

Da har vi bestemt oss for å gi ut boken - på eget forlag. Her starter prosessen, og jeg skal dele alle skrittene fra vi spede begynnelse og frem til publisering, markedsføring - og forhåpentligvis salg.