Jeg innrømmer at jeg ikke så ofte leser dikt, selv om jeg husker kvelder da vi leste høyt fra diktsamlinger under studietiden.

Da er det desto hyggeligere å oppdage en koselig, liten diktsamling som viser forfatterens, Brit Dyrdahls, engasjement for forholdet mellom mennesker og natur.

Hennes betraktninger av planter og dyr er det lett å kjenne seg igjen i - og ikke minst er det morsomt når diktet tar en uventet vending i siste linje. Da dukker smilet opp hos leseren, som for eksempel når hun avslutter et dikt om Brenneslen - som kan brukes til så mye (klær, gjødsel, suppe og stuing) med at brenneslen spør leseren: "Hvorfor er du så sint på meg?"

I tillegg til de fine diktene er det også mange fine naturbilder som jeg antar er tatt i haven hennes.

Så, trenger du til hygge og avslapping, da bør du lese Aroniadikt, de anbefales.