Englesøstera
Det var i går at jeg kjøpte boken "Englesøstera". Det er en bok det er vanskelig å legge fra seg og en en historie som setter seg fast.
Vigdis Blindheim forteller fra en selvopplevd hendelse, da hun som femåring mistet sin to år gamle søster. Vigdis skriver i etterordet at det selvfølgelig ikke er helt enkelt å huske alt det en fem-åring opplevde den gang, så noe kunstnerisk frihet har vært nødvendig, men med støtte i morens dagbokerindringer lever vi med i lille Karens opplevelser i tiden etter at søsteren ble en engel.
I tillegg er boken et innsyn i et liv på en bygd på vestlandet og familiens arbeide på gården og på fisket. Bildene og tankene som vi får høre gjennom Karens fortelling er gripende og både smilet og klumpen i halsen er til stede hele tiden.
Som forfatter selv vil jeg også berømme denne boken for sitt språk, bruk av ordbilder og ikke minst for at det er et nydelig kunstverk av en historie.