Dette er det første innlegget om prosessen frem til publisering.
Det tar tid å skrive en bok, og i mange tilfeller tar redigeringen enda lenger tid.
Selv når vi mener at alt er klart finner vi nye skrivefeil og plott som ikke gir (god nok) mening. I dette arbeidet kan jeg ikke skryte nok av Scrivener. Programmet gjør det relativt lett å finne teksten jeg leter etter, se kun de scenene som omhandler en bestemt karakter, og ikke minst flytte en scene fremover eller bakover for å få manuskriptet så godt som mulig.
Til slutt er det ingen vei tilbake: Nå MÅ manuskriptet være ferdig. Testlesere har sett på det, flere feil er funnet, tilbakemeldingene er bra, to nye runder med redigering og man sitter igjen med en masse tvil: Er det godt nok?
Og det rungende svaret er NEI, det er ikke godt nok, ingen forlag kommer til å anta denne boken, men bare prøv, du, så skal du se.
Derom strides de skrivende.
Noen hevder at den spirende forfatteren bør la ett og ett forlag vurdere åndsverket, og når forlaget etter 6-8 uker finner tid til å sende et standardsvar tilbake, så kan forfatteren sende ut til det neste forlaget på listen.
Jeg kan fortelle deg at vi ikke tenkte slik. For over ett år siden sendte vi ut til 4 forlag, og ventetiden var lang nok om den ikke, i tillegg skulle være 4-ganger så lang.
Så vi gikk gjennom listen over forlag, som man kan finne ulike steder på Internett. Vi gjorde et utvalg basert på hva vi kjenner til av forlaget. De som hovedsakelig ga ut fagbøker eller hobbybøker la vi til side. Vi valgte selvfølgelig ut "de 4 store", dem som alle sa at om de skulle velge oss, så ville vi ha en bedre sjanse for å få plass i bokhandelens hyller da forlaget selv eier bokhandlene.
Så valgte vi et par mindre forlag også, spretne og aktive forlag. Kanskje de har lyst på en bok som vår? Håpet vi.
Vi pusset på introduksjonsbrevet, og la i tillegg inn en tekst til forlagene vi hadde sendt ut til et år tidligere. Her forklarte vi at vi hadde jobbet og redigert i månedsvis siden de så det første utkastet.
Forhåpentligvis var de imponert over den nye versjonen.
Denne gangen valgte vi å ikke sende til forlag som bare ville ha papirkopi. For ett år siden var Cappelen Damm et slikt selskap, men nå var de trådt inn i den moderne verden og aksepterte manuskript i Word-format (og sikkert også PDF).
Vi fikk automatisk svar fra alle forlagene. De låt alle sammen slik:
Kjære Bjørn Borg Kjølseth og Jan B. Sørensen
Vi takker for mottakelsen av deres manuskript. Det er nå til vurdering i avdeling for norsk kriminallitteratur og vi beregner oss en behandlingstid på ca. 6 uker.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi ikke rutinemessig returnerer manuskripter som ikke blir antatt.
Med vennlig hilsen
Ventetiden kunne begynne.
Man kan si mye om forlag, men de holder (nesten) alltid hva de lover.
Har de sagt 6-8 uker, så blir det sjelden kortere. Det skjedde allikevel i to av tilfellene i den forrige runden.
To av forlagene Gyldendal og Vigmostad & Bjørke svarte begge før tiden: 20. desember.
Man fikk en mistanke om at noen ønsket å rydde pulten for å kunne starte med blanke ark etter juleferien. Det var selvfølgelig avslag det også.
Men denne gangen sendte vi ut manuskriptet i februar, i god tid før påskeferien, sommerferien, høstferien og juleferien. Kanskje ble det denne gangen et svar med en viss vurdering av innholdet, hva de likte og hva vi måtte jobbe videre med?
Klok av venteskade la vi navnet på forlagene inn i en liste, noterte når vi kunne forvente svar og bestemte oss for å ikke tenke så mye over saken. Vi smurte oss med tålmodighet.
Vi skjønner godt at forlagene skal tjene penger. Selv om forfatterne mener å ha skrevet ett mesterverk, så vil det ikke bety at forlaget antar boken.
Man hører og deler historier om de nå så store og kjente forfattere som ble refusert 17 ganger, men ikke ga opp, neida, de forsøkte igjen og igjen. Til slutt går det bra, man får utgitt sin egen "Harry Potter" og filmstudioene står i kø for å lage spillefilm med Tom Hanks i hovedrollen.
Vi ventet fortsatt.
Statistikken forteller at det kun er 1 av 100 manuskript som blir antatt. Tja, det låter jo ikke så verst. En av hundre da gitt. Det kunne jo vært oss som er den ene, eller ?
Hadde det ikke vært for at de vellykkede forfatterne utgir nye bøker de også, og hva med kjendisene fra Farmen eller Rosabloggerne? De er jo også blant disse ene av hundre.
"Ville du selv ha gitt ut din egen bok?" Ville du ha satset penger på korrektur, redigering, trykk-ferdig PDF, markedsføring. På den tynne historien? Hvem vil lese den, da?
Nei, vi var forberedt på avslag.
Og så kom de, avslagene.
Vi fikk ikke en eneste refusjon, vi fikk mange, og slik låt de alle sammen:
Kjære Bjørn og Jan,
Tusen takk for at dere sendte manuset på nytt til oss.
Etter en ny vurdering i redaksjonen har vi imidlertid kommet til samme beslutning, at vi ikke ønsker å gå videre med det.
Vi har dessverre ikke kapasitet til å kommentere manus som vi ikke kommer til å jobbe med.
Vennlig hilsen
Redaksjonen for norsk skjønnlitteratur
Da var det vi bestemte oss for at vi ikke ville sende til flere forlag.
Vi hadde to alternativ: Gi opp hele saken, eller gi den ut på egen hånd.