Dersom vi var blitt antatt av et forlag, så hadde de (seriøse) tatt alle disse kostnadene, fra Redaktør til Distribusjon i hvert fall, og for det hadde de tatt 85% av salget, og forfatteren sitter igjen med 15% — for å ha gjort ingenting!

Nå ja, ingenting og ingenting. For det første har du skrevet hele boken. Så må du sette deg sammen med den utpekte redaktøren fra forlaget og skrive og skrive til hun blir fornøyd. Så må du gjøre det forlaget sier du skal for å hjelpe til å markedsføre boken — og er du ikke en av de store og kjente forfatterne, så må du trolig jobbe hardt for å selge hvert eneste eksemplar. For det tjener du 45 kroner for hver 300-kroners bok du selger. Og, skulle forlaget bestemme seg for å sette ned prisen, så kutter de også din prosentandel, har vi hørt i det siste.

Men, du slipper å legge ut flere penger for å få boken i hånden.

Som indieforfatter, derimot, så må du ta disse kostnadene selv, og til gjengjeld sitter du igjen med 100% av salget du gjør direkte, og 55-65% om du selger via en bokhandel.

Vi var jo allerede avvist av all verdens forlag, så for oss var valget enkelt: Skal vi ta kostnaden å trykke, eller bare holde oss til den nesten gratis e-bok varianten som vi fikk rett fra Scrivener?

Det første, andre og tredje en forfatter spør seg om er: Er det bra nok?

Vi var blitt avvist av forlagene, og det måtte ha sin grunn. Var ikke kvaliteten på boken god nok, var det ikke spennende nok, var det hull i plottet, var det for mange skrivefeil som vi ennå ikke hadde oppdaget?

I så fall måtte vi ha investert i flere Manuskonsulenter og en Redaktør for å få kontrollert at historien var bra nok. Når plottet og helheten var god, så skulle det inn en Språkvasker og en Korrekturleser.

Vi bestemte oss for at det trengte vi ikke. Grunnen var at vi allerede hadde hatt et par manuskonsulenter inne som ga oss gode tilbakemeldinger (her kan jeg anbefale Jørgen Moltubak, som både var god og vel verdt pengene. Han ga grundige tilbakemeldinger og svarte på våre oppfølgingsspørsmål.), samt at vi hadde hatt 10-15 personer som hadde lest og gitt tilbakemeldinger. Med bekjente, som Jannicke B, hadde jeg diskutert kommaregler og språkfeil. Jeg hadde lest manuskriptet 100-vis av ganger og hadde latt min iPhone lese hele teksten med amerikansk aksent når jeg gikk på turer i skogen, så jeg hadde klart å plukke opp og ut 1000-vis av trykkleifer og funnet ord som manglet.

Nei, historien og teksten var god nok. Vi kunne spare oss den kostnaden.

Det vi trengte, var hjelp til stadiene etter at manuskriptet var ferdig, det vil si omslagsdesign, ombrekking og trykking. For ikke å snakke om at markedsføring, salg og fakturering var et område for seg.

Hadde vi vært litt flinkere på InDesign, eller for den saks skyld gjort jobben i Word, så kunne vi nok ha laget en ferdig trykkfil som kunne sendes til trykkeriet. Men, ombrekking er et håndverk og da jeg hadde lest artikkelen som Jean-Louis Adorsen skrev for BoldBooks (https://boldbooks.com/no/articles/ombrekking-for-indies), så skjønte jeg at her trengs en fagmann.

Jeg kontaktet derfor Jean-Louis og avtalte hva han skulle ha for jobben og deretter sendte jeg ham manuskriptet.

Det var det, tenker du sikkert, nå kommer det en ferdig bok tilbake - men helt så lett var det ikke.

Det første vi måtte bestemme var formatet på boken. Jeg plukket ut et par bøker av Nesbø og Holt som stod i bokhyllen og valgte meg størrelsen 115 x 185 mm. Så var det fontvalg og størrelse. Med mine progressive briller ønsket jeg meg en fontstørrelse som ikke var for liten, man skal jo kunne slappe av med en bok uten å myse for mye.
Jean-Louis foreslo at vi skulle velge “Sabon 10,5/13 pkt” og det så greit ut, syntes jeg. Noen orddelinger var det, men dem fant jeg også i bøkene jeg hadde i hyllen.
Jan, derimot, syntes det var alt for mange ord som ble delt på slutten av linjen. Jeg diskuterte med Jan og jeg formidlet til Jean-Louis, som satte ned fonten til 10.2 og reduserte margene med til sammen 4 mm. Litt senere ble fonten satt ned til 10.0 og da var Jan fornøyd, nå var det nesten ikke orddelinger lenger, og om det var der så var det kanskje bare en pr side.

Her er en kopi av en e-post fra Jean-Louis:

Her er de første fire kapitlene med 10 pkt skrift. Jeg ser at en av Hans Olav Lahlums innbundne bøker også har 10 pkt. Sabon. Så da går det nok greit. Det så veldig smått ut på skjermen da jeg lot ombrekkingsprogrammet vise siden i sann størrelse. Jeg brukte målebånd for å sjekke at siden virkelig var i riktig størrelse. Men det ser trolig bedre ut på papir. Lahlum-boka har jeg i hvert fall lest uten at jeg tenkte over skriftstørrelsen. De aller fleste bøker jeg har kunnet sjekke, har vært 10,5 og oppover. Jo Nesbøs Mere blod har 11,5. Den ser nesten ut som en barnebok.

Jeg diskuterte også  “farløse” og “horunger” med Jean-Louis, det vil si når første linjen i et avsnitt står alene på bunnen eller siste linjen i et avsnitt blir stående alene på toppen av en side. Det tar seg ikke så pent ut, og Jean-Louis sørget for at det ikke forekom noen i boka.

Et tips: Noen ganger kan det være vanskelig å oppdage overgangen fra en scene til en annen. I Jean-Louis ombrekking starter en ny scene alltid uten innrykk på første linje. Men når den nye scenen begynner på toppen av en side, kan det være vanskelig for leseren å merke at scenen har skiftet. Jeg tror jeg vil legge inn et skilletegn (f.eks #) mellom scenene i neste bok for å slippe dette problemet.

Jeg var fornøyd da Jean-Louis sa at han ikke fant så mange trykkfeil i manuskriptet mitt. I motsetning til andre han hadde mottatt fra andre, så var det ikke utstrakt bruk av tabulator og flere mellomrom etter hverandre, som er “amatørens” forsøk på å formatere teksten. Jeg hadde også skrevet min tekst i Scrivener og hadde derfor ikke laget en masse formatteringer av overskrifter, innrykk, sitater etc. Skal du endre fontstilen, så bør (må!) du bruke stilene i programmet og ikke gjøre invididuelle endringer av enkeltord/-avsnitt.

Boldbooks har også en artikkel med tips om dette: https://boldbooks.com/no/articles/ slik-klargjor-du-word-manuset-for-trykking

Til tross for at jeg, som nevnt ovenfor, hadde korrekturlest til den store gullmedaljen, så klarte Jean-Louis å påpeke et par ting jeg hadde oversett, her er noe av det:

• Bruk av tankestrek (—) i motsetning til bindestrek (-)
  [det lar seg relativt lett søke/erstatte ved å lete etter alle forekomster av “mellomrom-bindestrek-mellomrom” og erstatte det med “mellomrom-tankestrek-mellomrom”]

• Forskjellen på transitive og intransitive verb
  Smelle – smeller – smelte – smelt (transtiv, har objekt): Han smelte igjen døra
  Smelle – smeller – smalt – smelt (intransitiv, har ikke objekt): Døra smalt igjen
  
  
• Tall skrevet med bokstaver eller tall
  Jeg visste jo at tall over 12 skulle skrives med tall, men Jean-Louis fant flere som med fordel kunne skrives med bokstaver. Vi beholdt allikevel tall som “var sifre”, som for eksemspel “hurtigtast 2” og “på side 6 i avisen”

I det hele tatt gjorde Jean-Louis en rekke korreksjoner, og han sendte meg et dokument med “de verste” så jeg kunne endre det i mitt originalmanuskript som jeg hadde i Scrivener.

Det ble en liten nøtt for meg hvordan jeg skulle være sikker på at alle feilene som Jean-Louis hadde rettet var fikset i mitt originalmanuskript når jeg ville lage en e-bok.

Jeg tok listen jeg hadde fått og endret så godt jeg kunne i Scrivener, men (og her husker jeg faktisk ikke) jeg tror jeg endte opp med å forsøke å omgjøre Word-filen som Jean-Louis sendte til meg til ebok ved hjelp av programmene Jutoh eller Sigil.

I mellomtiden hadde vi også blitt enige om at vi trengte et bedre forsidebilde enn den haveporten jeg hadde fotografert for noen år siden. Min bekjent Ernst Kolbe hadde laget design for mange av websidene vi laget for våre kunder, og han kom opp med et utvalg bilder vi kunne velge fra og laget omslaget for boken vår.

Skulle du ha lyst til å dele denne historien, like min Facebook-side (Skriveblogg) og/eller kjøpe boken - så setter jeg stor pris på det.

Boken finner du på www.datakrim.com - eller i en bokhandel i nærheten av deg. Har de den ikke, så kan de bestille den. Du kan si til den lokale bokhandler at boken finnes i Mentor (Bokbasen) og kan bestilles.

Takk for nå og på gjensyn
Bjørn

PS: Er du, eller har du tenkt å bli Indie-forfatter? I så fall bør du bli med i NorgesIndieForfatterSentrum. Jeg har meldt meg inn og vil jobbe med dem for å gjøre det lettere å være selvpubliserende forfatter.