Oppgitt og registrert
Dette er det andre innlegget om prosessen frem til publisering. Du finner den første artikkelen i serien her.
Avslaget er kommet og det var ventet. Ærlig talt var jeg ikke en gang sikker på om det var verdt å sende ut boken til mine nærmeste venner og familie. Det hadde vært en morsom hobby de siste årene, men hva så - det finnes andre hobbyer.
Jeg skrev til min medforfatter:
Da kom til slutt det siste avslaget
Ja ja
Bjørn
Jan svarte prompte, 7 minutter senere:
Vi må ta et strategisk møte hvor vi velger hvordan vi gir den ut.
Hørte her forleden på en podcast med en dame som gikk egne veier.
Hør på den (har akkurat sendt deg mail fra mobilen)
Dermed bestemte vi oss for å fortsette. Boken skulle ut - trøste eller bære.
For å være helt ærlig, så ga ikke den podcasten meg så mye i forhold til vår bok, annet enn å vise at det ikke er nødvendig å bli utgitt på et vanlig forlag for å få boken utgitt. Forfatteren hadde også en setning jeg fant interessant: "Bøker som skal leses en gang bør være digitale, skal de leses flere ganger bør de trykkes."
Det skulle jo tale for at en krim som vår, ville være mest fornuftig å utgi som e-bok. Spare miljøet og sånn, vettu.
Det passet meg helt utmerket, jeg hadde jo allerede laget epub-filer av boken direkte fra Scrivener. Kjempeenkelt, lite kostnader, og allikevel lesere. Vi bestemte oss for å gi ut en e-bok og la det være med det.
Men siden vi da hadde en bok, så kunne vi vel likevel markedsføre den?
Vi måtte diskutere dette videre, og siden vi bodde i to ulike byer og to ulike land, så opprettet vi en WhatsApp-gruppe for å samle tankene våre på ett sted.
Hver bok sitt nummer
Om vi bare skulle ha sendt ut en epub-fil til hver av våre venner, så kunne vi ha gjort det med det samme, men en bok er noe annet.
Hver bok må ha sitt eget nummer - og hver vesentlige forskjellige utgave har også sitt eget. Å skaffe seg et ISBN-nummer er en tjeneste som du kan kjøpe, men det er en jobb du kan gjøre selv i løpet av et par minutter.
Det er bare å ta kontakt med ISBN Norge og fylle ut en søknad og kort tid senere dukker det opp en mail i din innboks med nummeret du trenger og hvordan det skal brukes. Her er det de skrev tilbake:
Tildeling av ISBN - Internasjonalt Standard Boknummer
Vi viser til søknad om ISBN. ” Kjølseth, Bjørn Borg" er tildelt forlagsnummer 978-82-692579 og en serie med 10 unike ISBN. Listen med nummer oppbevares hos ISBN Norge.
Publikasjonen: Sistemann stenger porten / Bjørn Borg Kjølseth og Jan Brynjulf Sørensen (E-bok, ePub) er tildelt: ISBN 978-82-692579-0-8
Vi gjør oppmerksom på at evt. annen utgave eller versjon av publikasjonen skal ha et nytt ISBN. Ulike format og innbindinger (trykt, elektronisk, heftet, innbundet, ePub, PDF etc.) skal ha ulike ISBN.
Trykking og plassering av ISBN og evt. strekkoder
ISBN bør trykkes slik det står ovenfor. Det er ikke påkrevd å bruke bindestreker mellom tallgruppene, men bindestreker evt. mellomrom anbefales for lesbarhetens skyld.
I trykte publikasjoner plasseres ISBN på baksiden av tittelbladet, nederst på baksiden av publikasjonen samt på evt. løst omslag.
I elektroniske dokumenter plasseres ISBN på et godt synlig sted langt fram i dokumentet.
Tallgruppene i et ISBN står for følgende:
978 : prefiks
82 : land (Norge)
692579 : utgiverbetegnelse
0 : tittelnummer
8 :kontrollsiffer
978-82-692579 utgjør ditt forlagsnummer, og du disponerer i alt 10 tittelnummer.
Etter at jeg hadde mottatt denne mailen ønsket jeg å endre "Forlagsnavnet" og klikket da på linken de hadde sendt meg og fyllte ut det nye navnet "Kjølseth & Sørensen" - så enkelt var det!
Et lite tips: Husk å søke om et nytt nummer om du skal utgi boken i et annet format: trykt, e-bok, lydbok. Bildet av strekkoden er for den trykte boken vi senere ønsket å utgi. Koden som bokhandlerne bruker er ISBN-13. Skal du utgi en trykt bok bør du/må du plassere denne strekkoden på baksiden.
Strekkoden kan du også lage selv på denne siden https://barcode.tec-it.com/en/ISBN13
Tittel og omslag og web
.jpg "Tittel og omslag og web")
Skal vi utgi en bok, så må den ha en god tittel og et pirrende omslag.
Tittelen på boken hadde vi lenge vært enig om: "Sistemann stenger porten". Da boken er en krimbok fra datamiljøet, så mente vi ordspillet med en port/dataport passet bra. Vi ga boken undertittelen "En nesten sann historie" siden historien utspiller seg i Oslo i 2001 og flere av detaljene er tidstypiske og "nesten sanne".
Den setningen hadde vi lenge vært litt usikre på og på et online-planleggingsmøtet et par uker senere kom vi frem til en ny tekst, også denne gangen fra Jan:
"Nærmere sannheten kommer du ikke"
En bedre forside
Helt siden vi begynte å lage e-bøker til dem som prøveleste manuskriptet, hadde vi hatt en forside. Bildet var et jeg selv hadde tatt av en port i nabolaget og med litt enkel photo-shopping hadde jeg laget et omslag jeg egentlig var fornøyd med.
Men jeg har av erfaring lært at det jeg er fornøyd med, kan bli myyyye bedre om jeg lar en designer gjøre jobben.
Derfor ba vi Ernst Kolbe, en designer jeg har jobbet mye sammen med, om et forslag som vi kunne bruke som tittelside for boken og som et design for en webside.
Skulle vi forsøke å nå flere lesere enn bare våre nærmeste venner og familie, så var vi enige om at vi måtte bruke sosiale medier og vår egen webside.
Etter overraskende kort diskusjon over alternative navn på websiden, falt vi for navnet "datakrim". Den norske URL'en var opptatt, så da ble det www.datakrim.com. I tillegg til en presentasjon av boken og bakgrunnen for den, samt av oss selv, laget vi også en oversikt over de viktigste karakterene, og når man klikker for å lese mer om dem så lar vi dem presentere seg selv.
Vi vet at markedsføring i sosiale nettverk vil være viktig for å få solgt boken. Da må vi ha noe å lokke med, og derfor valgte vi å fortelle leserne hvilke detaljer som er fakta og fiksjon det er i boken. Disse faktasidene la vi ikke åpne på Datakrim.com. Den som ønsker å se detaljene må logge seg inn, og det brukernavnet og passordet vil leseren finne i boken.
Kan vi vise boken i e-bokhandelene?
Har man en e-bok, så burde den jo være tilgjengelig i alle e-bokhandene også, ikke sant? Men hvordan nå ut til dem?
Vi så at ebok.no hadde et eget menypunkt for forfattere som ønsket å selvpublisere. Denne tjenesten er i beta-versjon (og har vært det lenge), og jeg hadde en del problemer med å bli registrert og godkjent. Men ved hjelp av god support fra ebok.no kom jeg inn til slutt - og da jeg la opp boken dukket den opp raskt, men bare hos ebok.no. Hva med de andre online bokhandlene - hvordan kunne vi nå dem?
Svaret finnes på internett, og et av stedene er Skriverne, en Facebook-gruppe "for alle typer skrivere og lesere". Jeg stilte et spørsmål og fikk flere svar, blant annet fra Jean-Louis Adorsen (mer om ham i neste artikkel av denne historien):
"Du kan registrere forlaget og boka i Bokbasen. Når epub-fila er lastet opp der, blir den tilgjengelig i alle norske nettbokhandler."
Han sendte også med linken til Bokbasens supportside. Jeg leste til øyet ble stort og vått, og så sendte jeg inn en søknad.
Kopibeskyttelse av e-boken?
Før vi går videre med Bokbasen, måtte vi snakke om kopibeskyttelse av den digitale boken. Jan og jeg lurte på hva og hvordan vi kunne sikre at boken ikke blir viderekopier/gitt til andre. I motsetning til en trykt bok, så kan jo en digital fil lett sendes videre.
Vi snakket da om DRM (Digital Rights Management). Distributører/Bokhandlere som Amazon (Kindle), Apple og ebok.no har egne apper/devices som boken automatisk overføres til og da er det ikke så lett å gi den videre.
Men, om vi skal selge boken via vår egen webside, så betydde det at vi måtte sende en epub-fil som et vedlegg i en mail, og dermed var det ingen måte å hindre at den ble spredd.
Svaret for oss var "Sosial DRM", det betyr at navnet på kjøperen blir skrevet inn på en av sidene i boken. For oss som sender ut bøkene selv, så betyr det følgende skritt før du sender ut boken:
- Åpne epub-filen i et epub-redigeringsprogram, f.eks Sigil eller Jutoh
- Finn frem den riktige xhtml-filen og skrive inn kundens navn.
- Lagre så filen med et filnavn så du vet hvem denne kopien tilhører
Litt tungvint, men om du skal distribuere selv via egne mail så må du nok ta deg tiden til dette - om du mener du trenger SDRM.
Skal du derimot distribuere gjennom Bokbasen, så kan du enkelt angi at det skal være SDRM-kopibeskyttelse.
SDRM: Sosial DRM eller vannmerke. Hindrer ikke deling av e-bokfila, men angir kundens navn på en rettighetsside og legger en sporbar ID i hver av bokas filer. Nesten alle norske e-bøker har denne.
Mer i neste artikkel
Denne delen er allerede blitt lang nok, så jeg avslutter her. I senere deler vil jeg skrive om våre erfaringer med Bokbasen/Mentor, om hvordan noen bøker dukket opp i bokhandlene uten at forsiden ble vist - og ikke minst: at vi bestemte oss for å trykke boken og hvilket arbeid det medførte.
Del 3 i serien om Publisering kan du lese her.
Skulle du ha lyst til å dele denne historien, like min Facebook-side (Skriveblogg) og/eller kjøpe boken - så setter jeg stor pris på det.
Boken finner du på www.datakrim.com - eller i en bokhandel i nærheten av deg. Har de den ikke, så kan de bestille den. Boken finnes i Bokbasen.
Takk for nå og på gjensyn
Bjørn
Publiser
Da starter vi
Ikke en eneste refusjon
Oppgitt og registrert
Ja, faktisk - en liten stund - men så gjøv vi på igjen.