Gratis manusuttalelse
Boldbooks.no har et interessant tilbud om å få en "gratis manusuttalelse" på opptil 20.000 tegn fra et manuskript. Det er er jo også en god måte for en forfatter å vurdere konsulenten(e). Du kan laste opp teksten og så får du uttalelsen(e) etter en uke, eller når tre konsulenter har svart anonymt. Først etterpå får du vite hvem de/det er.
Jeg deler min erfaring med dere, da jeg tenker det kan være interessant å vite om muligheten.
I mitt tilfelle fikk jeg en uttalelse etter en uke da jeg lastet opp det første kapittelet i boken. Jeg hadde kanskje glemt å ta med tittelen på kapittelet: "Fredag 2. februar 2001, klokken er passert 19.00" - derfor visste konsulenten ikke at handlingen var i 2001.
Her er uttalelsen jeg fikk:
"Denne redaktøren jobber mest innen sjangerne romaner, krim og spenning, sci-fi og fantasy, fagbøker, humor og sakprosa.
Anslag
Innholdsmessig synes jeg anslaget ditt er bra, men jeg har lyst til å få kjenne mer på gründeren Tore Hallvik, som ga opp hjertebarnet sitt. Det er viktig, for han kommer jo snart i posisijon der han kan risikere å miste alt, så da må vi også få følelsen av at han mister noe.
Idé
Det er ikke foregått annet ulovlig enn hacking, og det er en idé vi har hørt om før. Jeg regner med at dette bare er opptakten, derfor er det vanskelig å si noe om ideen. Men, jeg liker at du skriver forståelig om noe som er uforståelig for de fleste. Imidlertid er det én ting som halter, nemlig at dette store selskapet Prisma ikke har backup-rutiner? Det tror jeg ikke noe på, ikke i 2020. Hadde det vært på 1990-tallet, så. Slike logiske brister er du nødt til å finne en løsning på. (Men siden du skriver om dotcombølgen, så er vi kanskje på 90-tallet?)
Språk
Du kjenner tydeligvis temaet som teksten din kretser rundt, og det er en stor fordel. Du skriver med autoritet og kompetanse og troverdighet. Det er bra. Teksten er riktignok preget av å være en tidlig utgave, men tekster er jo til for å jobbes med!
Generelt
Jeg synes det du har sendt er spennende, det skiller seg ut fra mye annet, og jeg har lyst til å lese fortsettelsen! Jeg tror dette kan bli (noe så sjeldent som) en bok som appellerer til mannlige lesere."
Da jeg spurte hva han mente med at teksten er en "tidlig utgave", så svarte redaktøren:
"Til spørsmålet ditt; en tidlig versjon av tekst betyr ofte at den inneholder ord og formuleringer som er unødvendige. Du skriver f eks «Leverer de med feil, så vet han altfor godt hvem som til slutt blir syndebukken» mens du i neste versjon kan skrive «Leverer de med feil, vet han hvem som blir syndebukken.» Meningen er den samme, men den siste setningen er tettere og holder tempoet oppe. Jakten på de unødvenige småordene er en viktig del av å skrive, men det trenger du ikke gjøre før helt til slutt. Samme med klisjeer; sånn som «n'te gang,» de er fine å unngå. Det handler om å file og pusse når du kommer dit. OK?"
Tips: Du finner informasjon om manusuttalelse på ditt Dashboard når du har registrert deg og logget deg inn.
Fra ide til ferdig bok ... snart
For 17 år siden hadde jeg lyst til å vite hvordan det er å skrive en bok og leste et intervju med Tom Kristensen som anbefalte boken "The Marshall plan for Novel Writing" av Evan Marshall. Her anbefaler han først å velge en sjanger og dermed vite hvor lang boken skal være. Jeg ville skrive en datakrim og trengte da 100 scener med ca 1.000 ord i hver. Så anbefaler han å ha et visst antall personer og flette deres historie sammen i scener som enten er "Action" eller "Reaction". og at det skal være et antall kriser som må overkommes på bestemte steder i boken (25%, 50%, 75% og 90%).
Sammen med Jan B. Sørensen planla vi alle scenene i et Excel-dokument og så brukte jeg ca. 1,5 år på å skrive ca. 75% av boken. Av en eller annen grunn stoppet jeg, og hver gang jeg tok frem boken igjen så begynte jeg å rette ord og uttrykk og skrev ikke videre.
Venner og famlie spurte stadig hvordan det gikk med boken - og svaret var at det gjorde det ikke, til tross for at de som hadde fått lese det som til nå var klart ga positive tilbakemeldinger og ventet spent på slutten.
Det gikk helt frem til 2017 før det gikk videre. Da ga Helga meg den inspirerende boken om skriving: "Bird by Bird: Some Instructions on Writing and Life" av Anne Lamott, og jeg leste flere bøker, hørte podcast og fant informasjon online om skriving: "Viewpoint", "active voice", "show don't tell", og om dialoger og beskrivelser. Jeg skjønte også at det var stor forskjell på å "redigere" og å "skrive" og at de to ikke må blandes sammen. Jeg klarte da å skrive ferdig slutten på boken og etterpå hadde min medforfatter Jan og jeg flere online og virkelige møter hvor vi i detalj gikk gjennom plottet og pånytt sendte ut boken til testlesere. Tilbakemeldingene var ofte gode, men et par mente vi burde skrive om boken til presens. Det ville gjøre historien - som finner sted i 2001 - mer spennende å lese, mente de. Vi tok en "søk & erstatt" på alle "hadde, ville og gjorde" til "har, vil og gjør" og deretter gikk vi gjennom alle sidene på nytt og på nytt.
Etterpå sendte vi de tre første kapitlene til en manuskonsulent og fikk beskjed om at beskrivelsene måtte bli bedre. Vi skrev om og sendte de samme kapitlene på nytt. Bedre, men ennå ting å ta fatt i. Så gjorde vi det og mente at plottet nå hang sammen og beskrivelsene var bra nok.
Deretter kom retting av ord og setningsfeil. Her er det på sin plass å fortelle at jeg skrev manuskriptet i "Scrivener" og søkefunksjonen var veldig bra for å utheve ordene jeg lette etter - og da var det mulig å oppdage like ord som var brukt tett på hverandre. Jeg kopierte ut teksten til Word og brukte rettefunksjonen og stavekontroll. Deretter kompilerte jeg boken for ePub og leste den på mobilen. På ca. 900 iPhone sider fant jeg ca 400 sider med "feil" jeg måtte rette. Jeg rettet dem og leste på nytt. Fortsatt 350 sider med feil, og prosessen ble gjentatt 3-4 ganger til. Inntil jeg hadde bare ca. 1-2 "feil" pr kapittel. Denne rettingen av skrivefeil tok mye lengre tid enn jeg hadde trodd. Hver gang en runde var ferdig tenkte jeg at "nå er den feilfri", men det var den sannelig ikke.
Nå mente vi boken var klar for publisering - om et forlag ville ta den. Vi hadde et møte med Kolofon og det er absolutt et alternativ vi vil tenke på, men ville forsøke oss på et forlag først. Rådet vi fikk var å forsøke oss på de 4 store - de har bedre mulighet for markedsføring, ble det sagt. Selv om vi har hørt at utgivelse på et forlag ikke fjerner behovet for at forfatteren selv markedsfører.
I slutten av november 2019 sendte vi ut til de fire forlagene, og rett før jul kom de første avslagene fra to av dem. De neste svarene venter vi i løpet av de neste par ukene, om forlagene holder tidsplanene de har lovet. Statistisk sett vil det nok bli avslag. Får vi ikke napp så vil vi sende ut til de små som har bøker av vår type.
Får vi ikke napp der heller vil boken i hvert fall komme ut som e-bok på eget forlag, tenkte vi. Som sagt - så gjort. Du kan lese om våre erfaringer som IndieForfattere her.
Uansett skal den neste boken skrives. Det skal være en samfunnsaktuell krim og jeg har begynt å planlegge plottet og ser frem til at boken blir skrevet mye raskere enn den forrige.
For å lære mer har jeg også deltatt på Skriveakademiet og anbefaler kurset for dem som vil lære mer om å skrive.
Jeg synes jeg har fått en god del kunnskap i hele denne prosessen og har gjort meg mange tanker om skriving og ser frem til å lære av og dele med dere.
Like etter at boken var gitt ut på eget forlag, så meldte jeg meg også inn i NorgesIndieForfatterSentrum og er for øyeblikket både sekretær og kasserer der. Anbefaler andre selvpubliserende forfattere å også bli medlem, slik at vi sammen kan gjøre det enklere å være indieforfatter i Norge.
Publiser
Da starter vi
Ikke en eneste refusjon
Oppgitt og registrert
Ja, faktisk - en liten stund - men så gjøv vi på igjen.